Innovasjon
Hvordan knekke lesekoden?

Det å knekke lesekoden er ikke bare inngangen til å lære å lese, det er også en forutsetning for all læring. Dessverre er det mange som sliter med nettopp det, og derfor går Høyre til valg på forsterket innsats tidlig i skoleløpet. Gjennom nasjonale minstemål for skoleresultater, plikt til intensivopplæring, mer spesialiserte lærere, spesialpedagoger på alle barneskoler og en rekke andre tiltak vil Høyre sørge for at færre barn går ut av skolen uten å kunne lese og skrive, slik at flere fullfører videregående.

Knekk lesekoden med Poio

Men, det er også mange andre som ønsker å bidra til at barn lettere klarer å knekke lesekoden. Denne uken besøkte jeg et spennende oppstartsfirma i Forskningsparken i Oslo, der grunder Daniel Senn i Poio AS har utviklet et digitalt lesespill som gjør lesetrening til en lek. Selskapet har fått mye positiv omtale, og jeg ville gjerne vite mer om dette.

I Forskningsparken møtte jeg en engasjert grunder som bestemte seg for å utvikle et digitalt spill for å knekke lesekoden. Hans motivasjon var ut fra egne erfaringer med en sønn med nedsatt hørsel, som av den grunn slet med å knekke lesekoden. Poiosjefen har bakgrunn som gründer av flere selskaper og bred erfaring med digital produktutvikling og design av brukervennlige tjenester på nett.

Som far, pedagog og tidligere lærer er han veldig glad for at årets valgkamp igjen har løftet frem behovet for tidlig innsats. Det han derimot savner er fornyet innhold i begrepet. Han mener løsningen ikke alene ligger på bevilgninger til flere lærere, mer kompetente lærere, mindre klasser eller andre tiltak som ofte gjentas i debatten. Det er et godt poeng.

Vi må snu oss rundt i utfordringen og se dette fra barnas side, sier Daniel Senn.

For barn i dag er noe helt annet enn barn for ti år siden. Dagens unge vokser opp i en heldigital tid og håndterer foreldrenes nettbrettet omtrent før de har tatt sine første steg. Barnas virkelighet er fylt opp med digitale muligheter og inntrykk hver eneste dag. Her ligger også muligheten, og vi er helt nødt til å modernisere eksisterende læringsverktøy. I hjemmet og på skolen.

Vi kan like det eller ikke, men den digitale hverdagen har kommet for å bli poengterer han.

Han fortalte videre at de gjennom noen hektiske sommeruker har bistått mange tusen barnefamilier med å knekke lesekoden. Tilbakemeldingene har vært overveldende. Han har vært på God Morgen Norge i TV2 og i Aftenposten. Hundrevis av glade foreldre har skrevet til dem og fortalt at barna deres nå gleder seg til lesetreningen. For første gang! Det er fordi Poio er et digitalt læringsverktøy som kan konkurrere om barnas oppmerksomhet fra rene digitale underholdningstjenester. Så enkelt mener han det kan oppsummeres. Nå er de første skoleklassene i gang med Poio. På eget initiativ. De venter ikke på å se budsjettallokeringene for neste skoleår. De har tatt det digitale skiftet inn i den konkrete læringen. Og løser utfordringen med å knekke lesekoden, på barnas premisser. Med tidlig digital innsats.

Det understreker at vi som politikere må gjøre mer enn å love tiltak til tidlig innsats i skolen. Vi må også legge tilrette for at oppstartsbedrifter får gode rammebetingelser og at konkurransevilkår for lærebokmarkedet fungerer godt. Den såkalte Edtech-bransjen er stor i Norge, og det internasjonale markedet er i kraftig vekst. Mulighetene er mange, og utfordringene består i å koble pedagogikk og teknologi sammen på en god måte og slippe skaperkraften løs slik at flere barn får gleden av å knekke lesekoden så tidlig som mulig.

Men for å vite hva som fungerer må vi også støtte oss til pedagogisk forskning. Derfor var jeg glad for å høre at Daniel Senn har gode kontakter på universiteter og Høyskoler, der leseverktøyet blir evaluert for å kunne forstå mer om hvordan spillet virker og hva man kan gjøre for å utvikle det videre som en metodisk tilnærming til hvordan barn knekker lesekoden på nye måter.

Det er selvsagt helt avgjørende å ha kompetente lærere som vet hvordan læring foregår enten det er gjennom digitale læremidler eller på andre måter. I denne perioden har Høyre satset mye på videreutdanning av lærere. Vi har også etablert en ny lærerutdanning. Morgendagens lærere vil gå gjennom en femårig masterutdanning hvor også den digitale utviklingen vil være en integrert del av lærerutdanningen. Høyre har høye ambisjoner for faglig sterke lærere som kan anvende digitale løsninger på en pedagogisk god måte. Vi vil utvikle et eget videreutdanningstilbud for lærere som vil spesialisere seg innen digital kompetanse og pedagogisk bruk av IKT. Vi vil også utdanne egne lærerspesialister innen IKT, som kan være med på å løfte skolene og andre lærere faglig på dette feltet.

 

 

 

 

Ingen kommentarer så langt!
Legg igjen en kommentar