Forskning
Helsenæringen – fremtidens verdiskaper

På Høyres landsmøte snakket jeg om helsenæringen. Denne bransjen har et stort potensiale i Norge, den representerer et høyt verdiskapningspotensiale og passer godt inn i norsk økonomi fordi den er kunnskapsintensiv. Vi konkurrerer ikke først og fremst på tradisjonell produksjon – men på hvilke ideer og løsninger vi kan bidra med.

I 2015 investerte Norge hele 10 prosent av BNP i helse og omsorg. Vi investerer mye penger – og ut får vi et godt helsevesen for befolkningen.

Men for å sikre at dette skal være bærekraftig må vi hente ut innovasjons- og næringspotensialet. Det skal vi gjøre først og fremst for å bidra til et bedre helsevesen, men også for å skape nye kunnskapsintensive arbeidsplasser i Norge.

Vi var innovative da vi utviklet olje- og gassindustrien i Norge på 70-tallet. Vi kan lære av oss selv, vi kan gjøre det igjen.

Det hender jeg lar meg provosere, og en av de tingene som har provosert meg i det siste er argumentet om at dette strider med vårt prinsipp om næringsnøytralitet. Når man har staten som eier av sykehusene, som eier av universitetene, som eier av virkemiddelapparatet, som eneste kunde og som regulator, mener jeg at dette ikke handler om næringsnøytralitet, men at vi må tilrettelegge for at det skal være mulig å utvikle en sterk innovasjonsbasert helseindustri i Norge. Sagt enkelt:

Vi må ha en politikk som stimulerer til fremveksten av denne næringen!

Det har de siste tiårene blitt satset på norsk medisin- og helseforskning. I dag utgjør denne forskningen totalt rundt 9 mrd. kroner per år, og er den sektoren det investeres mest offentlige forskningskroner i.

Som et eksempel kan jeg nevne miljøet ved Radiumhospitalet som ligger på Ullern i Oslo. Der har vi verdensledende miljøer innen kreftforskning. I Oslo Cancer Cluster har vi fremragende både forsknings- og grundermiljøer. De har mange gode suksesshistorier å vise til når det gjelder utvikling av nye, lønnsomme virksomheter. PÅ Ullern ligger også Kreftregisteret. Vi har til og med en videregående skole, som er godt integrert i dette unike forsknings- og innovasjonsmiljøet.

I Norge har vi unike helsedatabaser, og vi kan bygge opp kompetanse sammen med globale selskaper på samme måte som Norge bygde opp oljeindustrien på 1970-tallet. Da inviterte Norge inn store internasjonale selskaper som utviklet oljeindustrien under statlig styring. Dette krevde samarbeid og tilrettelegging fra det offentlige.

Store globale teknologifirmaer som Microsoft, IBM og Google satser nå på helse, og spesifikt kreft. Med kunstig intelligens kan kreftforskere simulere, teste hypoteser og samle og korrelere data som ikke var mulig for kun få år siden. Slår vi oss sammen med resten av Norden kan vi oppnå mye. Et slikt samarbeid krever offentlig tilrettelegging. Myndighetene og offentlige instanser må åpne for at forskere kan få bruke helsedataene vi allerede har. I Norden har vi strukturen som gjør det mulig å nå raskere fram med ny forskning. Vi kan hjelpe pasienter ved å godkjenne og ta i bruk legemidler før de tradisjonelle tidkrevende og dyre siste kliniske studiene settes i gang. Både USA og EU har forsøkt, men med begrenset hell, blant annet fordi de mangler personnummer og har fragmenterte helsesystemer. Der har de politisk vilje, men mangler strukturene.

I Norge har vi et fantastisk utgangspunkt.  Vi har store muligheter. Nå må vi vise viljen, og jeg synes Høyre skal gå foran!

 

Foto: På bildet ser du noen av Høyres stortingsrepresentanter på besøk hos Bayer, som har bygget et helt nytt laboratorium for å drive farmasøytisk industri i på Lysaker i Oslo.

 

 

Ingen kommentarer så langt!
Legg igjen en kommentar