Forskning
Forskning på rus og psykisk helse

Visste dere at det er Darwin Day i dag? Charles Darwin, som ble født 12. februar i 1809, er vel selve symbolet på en fremtidsrettet og toneangivende forsker som har satt uslettelige spor etter seg gjennom sine teorier om evolusjon. I dag er Darwins lære om naturlig utvalg det helt grunnleggende fundamentet for all biologisk forskning. Man finner stadig nye anvendelsesområder, blant annet innen medisin og ernæring. Hans teori om evolusjon gjennom naturlig utvalg står fremdeles like sterkt, og mandag 13. februar, dagen etter hans fødselsdag, samles verdensledende forskere på Universitetet i Oslo for å markere Darwin Day. På Blindern skal de altså belyse ulike temaer rundt evolusjon, et tema som er like aktuelt i dag som det var for over 200 år siden. Det er eksempel på et tema som til de grader preges av ekte vitenskapelig tverrfaglighet.

På seminaret Forskerkonferanse om psykisk helse og rus på Gardermoen samme dag samles venner av vitenskap for å dele kunnskap og motivere til bedre forståelse av sammenhengen mellom rus og psykisk helse. Dette er komplekse temaer som krever dyp innsikt i flere ulike disipliner samt evnen til å sette dette i sammenheng. Også ekte tverrfaglige utfordringer med stor betydning for enkeltmennesker og selvfølgelig for samfunnet vårt.

Jeg skal holde åpningsinnlegget, og jeg vet at de ønsket å få Bent Høie, helseministeren til å komme, men han kunne dessverre ikke. Derfor er det beste jeg kan gjøre å hilse så mye fra ham – hans engasjement for dette temaet tror jeg alle kjenner til. Det er heller ingen ulempe for oss at vår statsminister Erna Solberg, også har satt temaet rus og psykisk helse høyt på dagsorden.

Rus og psykisk helse

Psykiske problemer og rusproblematikk er store utfordringer for samfunnet vårt, og det rammer mange enkeltmennesker, det er ikke mindre enn et stort folkehelseproblem.

Derfor er det så viktig å skaffe kunnskap, slik at vi kan bidra til å sette inn tiltak for å hjelpe flest mulig ut av en vanskelig hverdag.

Regjeringen har gjennom hele perioden vist at vi prioriterer de som trenger det mest:

  • Fra første dag i regjering sa vi at mennesker med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet skal prioriteres. Det løftet har vi holdt. Pakkeforløp for psykiske helse og rus føyer seg inn i rekken av tiltak for å oppfylle dette løftet.
  • Regjeringen har fått gjennom en historisk og forpliktende opptrappingsplanen for rusfeltet. Planen innebærer en satsing på 2,4 milliarder friske midler, hovedsakelig til kommunene, over en femårs periode. Men viktigst er planens veivalg for en bedre rusomsorg der vi klarer å møte de store utfordringer på rusfeltet med en fornyet og forsterket innsats.
  • Fritt behandlingsvalg ble innført først for pasienter innenfor rus og psykisk helse.
  • Vi gjeninnførte den gylne regel som skal sikre at sykehusene prioriterer rus og psykisk helse høyere enn vanlig sykehusbehandling.
  • Fra 2017 skal den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp om døgnopphold også omfatte brukere med psykisk helse- og rusproblematikk.
  • Regjeringen har varslet at de vil innføre en ordning med kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra 2018.
  • Høyre har helt siden vi kom i regjering prioritert barn og unges helse og oppvekstsvilkår, og sammen med samarbeidspartiene har vi lagt til rette for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med over 1 mrd. kroner siden vi kom i regjering.
  • Høyre har rekruttert flere psykologer til kommunene gjennom å lovfeste kommunens plikt til å ha psykologkompetanse. For å stimulere til at kommunene bygger opp sitt tilbud innen psykisk helse har vi fra 2014-2017 bevilget totalt 365 mill. kroner til rekruttering av psykologer.
  • Regjeringen vil nå gi behandling, og ikke fengsel, til tunge rusmisbrukere slik at færre skal falle tilbake til kriminalitet. Fra 1. januar 2017 gikk ordningen fra å være en prøveordning til et landsdekkende, permanent tiltak.
  • I slutten av februar arrangerer Nordisk ministerråd toppmøte om ungdom og psykisk helse. Andelen barn og unge som rapporterer om psykiske plager i ungdomsårene er høy i alle de nordiske landene. På toppmøtet 27. og 28. februar vil de nordiske ministrene diskutere hva som kan gjøres for å fremme god psykisk helse og livskvalitet og forebygge psykiske helseplager hos unge i Norden gjennom eksempler på folkehelsearbeid i noen av de nordiske landene.

Men for at vi skal kunne vite hva som faktisk fungerer og for at vi skal ha et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre de rette tingene er vi helt avhengig av forskning. Vi er avhengige av at vitenskapsmenn og kvinner som forsker på disse komplekse sammenhengene klarer å finne ut av hva som er årsakene til at mennesker havner i vanskelige situasjoner og opplever å miste kontrollen over egne liv.

Heroinassistert behandling av rusavhengige pasienter

La meg ta et eksempel på en sak som har vært heftig debattert; heroinassistert behandling av rusavhengige pasienter.

Stortinget behandlet i fjor et forslag om å innføre heroinassistert behandling. På høringen om saken fikk vi veldig klare råd fra ledende fagmiljøer og organisasjoner på rusfeltet om å si nei til forslaget. Begrunnelsen var at målgruppen alle gjerne vil hjelpe, ikke er dem som vil kunne hjelpes av heroinutdeling.

Internasjonale studier viser at det ikke er noen signifikant statistisk forskjell på heroinutdeling og metadonutdeling når det gjelder frafall, sidemisbruk, kriminalitet eller dødelighet. I tillegg medfører den korte virketiden til heroin at folk må stille opp jevnlig og til faste tider for å få påfyll. Dessuten er spørsmålet om heroin som behandlingsform i ferd med å bli utdatert. Nye og bedre legemidler er på vei inn, og det er her vi bør rette fokuset.

Derfor sa vi nei til dette forslaget. Det er alltid vanskelig å fatte slike beslutninger, men vi prøver å legge kunnskap til grunn, og i denne saken synes vi ikke at det var gode nok faglige argumenter for forslaget.

Høyre mener det er langt viktigere å styrke lavterskeltiltakene og andre tjenester for denne gruppen rusavhengige. Da må vi sørge for en helhetlig behandling med et godt innhold og fungerende ettervern.

Regjeringen er i gang med å gjennomføre en forsterket innsats på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal sikre kapasitet og kvalitet i tilbudet til rusavhengige, og som skal sørge for at flere kommer seg ut av rusavhengighet. Etter at Høyre kom inn i regjering får flere rusavhengige behandling enn tidligere, og ventetidene for rusavhengige har gått kraftig ned.

Forskningspolitikk

Forskningspolitikk er ikke blant de politikkområdene som får mest oppmerksomhet i pressen, og jeg som har jobbet med både forskning og forskningspolitikk kan skrive under på at det ikke alltid er like lett å få forståelse for hvor viktig det er å investerer tungt og målrettet i forskning når vi sloss om budsjettkronene. Men, nettopp derfor er jeg glad for at vi de siste årene har opplevd en svært god utvikling i politikken for høyere utdanning og forskning. I de siste fire budsjettene har bevilgningene til forskning og utviklingsarbeid økt med til sammen 5,1 mrd. kroner utover prisveksten. Til sammen har vi trappet opp veksten med en reell økning på rundt 4 prosent hvert år, fra en gjennomsnittlig vekst på 2,4 prosent i forrige periode. Det kan man trygt kalle et taktskifte!

Men, det viktigste er kanskje at vi også gjør noen strukturelle grep som bidrar til at vi får mer ut av det vi faktisk prioriterer å gjøre. Høsten 2014 kom Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, der regjeringens mål i politikken for høyere utdanning og forskning er nedfelt. Det å ha en forutsigbarhet i forskningspolitikken er utrolig viktig, og for første gang har vi faktisk klart å skape større forutsigbarhet enn noen gang! De overordnede målene i langtidsplanen er å styrke vår konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Vi trenger å styrke kvaliteten i bredden av våre fagmiljøer, og vi trenger flere fagmiljøer av ypperste klasse for å løse samfunnsutfordringene og for å utvikle Norge til en nyskapende nasjon som kan sikre vårt velferdssamfunn – også etter at oljeeventyret en gang i fremtiden er slutt.

Deretter fulgte Strukturreformen, som innebærer store strukturelle endringer i universitets- og høyskolesektoren for å styrke kvaliteten i utdanning og forskning, sikre robuste fagmiljøer og sørge for god tilgang på utdanning over hele landet. Og nå nylig har regjeringen presentert Kvalitetsmeldingen, en egen stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, der studentene og kvaliteten på undervisning står i sentrum.

Alt dette skal bidra til å utvikle kompetente mennesker, mer og bedre kunnskap for å møte fremtiden. Det er nødvendig for å forstå den kompleksiteten vi lever i, og vi vet at kunnskap og kompetanse er nøkkelen til et bedre liv og en bedre verden.

Jeg kan love at jeg kommer til å kjempe for bedre rammevilkår for høyere utdanning og forskning, og jeg kan love at jeg skal være en pådriver for forskning også på rus og psykiske helseproblemer, som definitivt representerer en folkehelseutfordring og et samfunnsproblem.

Jeg håper seminaret om psykisk helse og rus vil bidra til at forskningsmiljøer med ulike vinklinger kan lære av hverandre. Jeg håper at forskere fra SERAF, som fokuserer på rus og avhengighet kan gjøre seg relevante for forskere fra Norment. Og jeg håper at forskere fra Norment, som søker etter svar på hva er det som gjør at noen utvikler sansebedrag, vrangforestillinger eller dype depresjoner kan gjøre det samme. Når miljøer som SERAF og Norment samles møtes ulike disipliner som til sammen kan belyse ulike aspekter rundt problemstillinger psykisk helse og rus. Ekte tverrfaglig forskning som kan hjelpe oss med et godt kunnskapsgrunnlag for å finne gode løsninger på en folkehelseutfordring og et stort samfunnsproblem.

Ingen kommentarer så langt!
Legg igjen en kommentar